Vernekampanje 2009
30.11.2008
Jan W Hansvoll
I Norges Forsvarsforenings formålsparagraf heter det:
”Norges Forsvarsforening er et landsforbund av forsvarsforeninger som har til formål å arbeide for at forsvarsviljen til enhver tid er levende i vårt folk, Og for at Norge alltid skal ha et forsvar som på en betryggende måte verner landets frihet, uavhengighet og fred.
Norges Forsvarsforening er en partinøytral forening som arbeider for et forsvar og en beredskap som trygger vårt lands befolkning og verdier basert på menneskerettigheter, internasjonal rett, konvensjoner og forpliktelser. Foreningen er en saklig og aktiv pådriver i arbeidet med å utvikle et framtidsrettet sterkt forsvar som sammen med sivil beredskap effektivt bidrar til å skape trygge og robuste samfunn.”
Ikke glem Forsvaret!
Forsvaret må ha styrke nok til at vi kan vise at vi har evne og vilje til å forsvare oss om vi skulle bli truet. Norges Forsvarsforening er for et sterkt og troverdig forsvar.
Omorganiseringen og nedbyggingen av vårt forsvar må ikke gå så langt at Forsvaret mister troverdighet i forhold til å ha evne til å håndtere mulige trusler mot Norge. Vi må være forberedt på å kunne motta alliert hjelp om det skulle bli nødvendig.
Norge må fortsatt delta i internasjonale operasjoner – vi er avhengig av at viktige organisasjoner som FN og NATO fungerer.
Men en forutsetning for å kunne delta ute er et solid forsvar. Vi trenger deg som medlem!
Forsvarssak er fredssak.
Den 10.desember 1922 hendte det at en mann som var president i NFF ble tildelt Nobels fredspris- professor Fridtjof Nansen. Er det ikke her et motsetningsforhold til stede mellom NFFs arbeid for et sterkt forsvar og arbeid for fred? Kan man arbeide for forsvarssaken og samtidig være fredsvenn? At Fridtjof Nansen stod som president i NFF er et bevis for at arbeide i NFF også er et arbeid for fredens sak. Er vi forsvarsvenner i dag bevisst nok på Nansens ord og Nobel instituttets handling den gang?
Foto: Fridtjof Nansen
Arne Garborgs oppfatning av freds- og forsvarssaken
som han skrev i en artikkel i Stavanger Aftenblad, sa det slik: Nei, de små folk må etter min mening være de siste som går til avvæpning. Krigen vil nå forhåpentlig begå selvmord, dvs. at krigssystemet viser seg ubrukelig og uhensiktsmessig til avgjørelse av mellomfolkelige stridigheter. Går dette opp for stormaktenes ledende menn, og jeg synes krigen allerede nå bør ha lært dem det, vil de gå i spissen med innskrenkning av rustningene, og så kan de små folk følge etter. Å gå den motsatte vei vil være den rene selvoppgivelse; for slik som forholdene er nå, har de små folk intet annet å gjøre enn å ruste av all kraft, hvis de i det hele vil søke å hevde og hevde sin stilling som selvstendig folk. Men skulle Europas statsmenn også i fremtiden hylde krigssystemet, da går vi, så vidt jeg forstår, en forferdelig fremtid i møte:
Dette var igjen Fridtjof Nansens vei, og dermed Norges Forsvarsforenings vei, i spørsmålet om de små nasjoners avvæpning.
JA til et fortsatt robust forsvar!
Vi – som har klokketro på at vi trenger et robust forsvar, må gjøre en jobb for at vi igjen skal synes og høres. Vi er i ferd med å bli færre. Vi må bli flere! Forsvaret har lenge vært en ikke sak, politisk. Ingen partier kan unndra seg altfor lenge å gjort vårt forsvar til en salderingspost i de senere årlige budsjetter. Vi må igjen og igjen bringe Forsvaret på den politiske dagsorden. Operativ evne, materiell, helhet og budsjett – det er vårt fokus. I 2009 er det stortingsvalg!
Norges Forsvarsforening sier:
JA til et troverdig forsvar – ved at vedtatt forsvarsstruktur umiddelbart fullfinansieres, trening og øving styrkes for å løse de pålagte oppgaver.
JA til et troverdig forsvar – ved en langsiktig politisk forpliktelse i alle partier til å fastsette et forsvarsbudsjett lik 2 prosent av Bruttonasjonalprodukt.
JA til et troverdig forsvar – ved å reversere nedbyggingen av den operative struktur.
JA til et troverdig forsvar – ved alliansesamarbeid og internasjonal solidaritet.
NEI til styrt avvikling av Forsvaret.