MENY

FAKTA OM

ORGANISASJONER




AVISER OG TIDSSKRIFT    
Jan W Hansvoll
Pensjonert offiser
Leder og redaktør
E-post; hansvoll@start.no
Tlf: 920 97 24
 
STYRET 2009

Jan W Hansvoll, leder
Karl Anton Hansen, nestleder
Marit Garaas Gulli, sekretær
Karsten Johannsen, kasserer
Ivar Johnsen, styremedlem

Svein Nymoen, 1.vara
Roar Rypern, 2.vara

FORMÅL

Norges Forsvarsforening  er en sivil,uavhengig og partipolitisk nøytral organisasjon som arbeider for at forsvarsviljenm til enhver tid er levende i vårt folk, og at Norge alltid må ha et forsvar som på en betryggende måte verner landets frihet, uavhengighet og fred.

FORSTÅELSE FOR VÅRT TOTALFORSVAR

NFF ble ble grunnlagt i 1886. Gjennom aktiv informasjonsvirksomhety sprer NFF opplysning om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk og skaper forståelse og støtte for vårt totalforsvar Dette gjøres ved henvendelser til politiske myndigheter, informasjon til presse, internett og andre medier i tillegg til møter, foredrag, kurs og seminarer.

FORSVARET SKAL SIKRE FREDEN

Fred er ikke bare fravær av krig. Fred er uløselig knyttet til frihet og uavhengighet. Forsvarsevnen Forsvarsevnen må være basert på uforutsigbare forutsetninger og langsiktig planlegging. Forsvaret kan raskt rives ned, mens det tar tid i å bygge det opp. Et troverdig forsvar innenfor NATO-alliansen er vår beste garanti for fred.


KFF DEKKER KOMMUNENE:


FORSVARS-
DEPARTEMENTET



 

 


 
SALG AV BØKER

Telemark regiments historie, et praktbind om regimentet og om Heistadmoen ekserserplass. Dette er en minnerik lokal historiebok for alle dem som har tjenestegjort ved Telemark regiment eller/og på Heistadmoen..Forfatter er oberst (P) Sigurd Friis, TMRs nest siste regimentssjef før regimentet ble medlagt i 2002.

Marit Gulli, KFFs sekretær, tar imot din bestilling. Boken koster 100 kroner (eksklusiv porto).
Mobil: 920 57 634.

E-post: marit.gulli@ka-group.com 

Bevilgningene til Forsvaret 2010.

01.01.2010
Jan W Hansvoll
Det synes som regjeringen har gode intensjoner om å levere et forsvar i henhold til Langtidsmeldingen om Forsvaret. I regjeringens forslag til bevilgninger ligger nok også et positivt ønske om å oppfylle intensjonene med den forsvarsstrukturen som er valgt. Men har regjeringen valgt bort visse faktorer som må nøytraliseres for å kunne lykkes med å skape denne forsvarsstrukturen?
 
Det største hindret for å kunne lykkes, er at Forsvaret starter med et økonomisk etterslep på 3 mrd kroner ved begynnelsen av 4 års perioden. Dette underskuddet er akkumulert gjennom en årrekke. Dette etterslepet er en gjeld som må betales først! Hvis ikke, vil det gå drastisk og ødeleggende utover Forsvarets primære aktivitet som trening, øving, seilingsdøgn, flytimer etc. Riksrevisjonens merknader til Forsvarets operative evne peker i samme retning.
 
Bevilgninger på Statsbudsjettet til Forsvaret i 2010: Hæren får i budsjettforslaget en påplussing på ca 285 millioner kroner. I utgangspunktet høres det positivt ut. Men det aller meste av dette går til nye pålagte oppdrag, slik at bare 12 millioner er såkalte friske penger, slik ar regjeringens gode ønske om å styrke Hæren neppe gjenspeiles vesentlig i det fremlagte budsjettforslaget.
 
Med dagens pålegg er Hæren allerede på kanten av stupet. Allikevel snakkes det stadig om nye oppdrag ute. Samtidig skal Hæren være i stand til å forsvare Norge med en såkalt brigadeambisjon. Stort sett stiller Hæren utenlands med en bataljonsstridsgruppe dersom man legger sammen alt det som er ute på forskjellige steder. Som en pekepinn fra våre NATO allierte, er at om man skal ha en stridende enhet ute over tid, bør man ha 4-5 totalt.
 
Med noe god vilje har Hæren tre totalt, og glem da ikke brigadeambisjonen hjemme i tillegg! Det er krystallklart at Hærens oppgaver, struktur og bevilgninger ikke er i nærheten av en tilfredsstillende balanse med de ambisjoner som legges til grunn.
 
Heimevernet får en økning på kun 5,4 millioner kroner. Det tilsier svært lite økning i aktivitetsnivået i 2010. I 2009 var da også øvelses- og treningsaktiviteten på et lavmål. Det virker destruktivt på en organisasjon dersom man år etter år ikke er i stand til å tilegne seg, og opprettholde de militære ferdigheter og nødvendig kompetanse.
 
Luftforsvaret får ingen reelle påplussinger i budsjettforslaget. Det er vel kjent at flybesetningene har problemer med å opprettholde operativ status - være kampklar. Det er all grunn til å være bekymret når man ikke er i stand til å produsere nok flytimer til å trene flybesetninger og andre, slik at de er i stand til å utføre de oppdrag de er forutsatt å kunne utføre.
 
Fellesinstitusjonene får en påplussing på 159 mill, mens Logistikkorganisasjonen får 135 mill. Dette kommer selvsagt resten av Forsvaret indirekte til gode, men det er vanskelig å se hvordan dette slår ut. Allikevel rokker ikke dette ved det faktum at Forsvarsgrenene som er og blir Forsvarets utøvende ledd når det gjelder pålagte operativ evne, vil slite svært i 2010, og neppe levere den operativitet man kan komme til å trenge i en verden der uforutsette hendelser heller er regelen enn unntaket.
 
I 1990 brukte vi 3 % av BNP, i dag bruker vi i underkant av 1,4 %, Den samme trenden ser man også når det gjelder forsvarsbudsjettets andel av statens totale utgifter.
Publiseres med eRedaktør