MENY

FAKTA OM

ORGANISASJONER




AVISER OG TIDSSKRIFT    
Jan W Hansvoll
Pensjonert offiser
Leder og redaktør
E-post; hansvoll@start.no
Tlf: 920 97 24
 
STYRET 2009

Jan W Hansvoll, leder
Karl Anton Hansen, nestleder
Marit Garaas Gulli, sekretær
Karsten Johannsen, kasserer
Ivar Johnsen, styremedlem

Svein Nymoen, 1.vara
Roar Rypern, 2.vara

FORMÅL

Norges Forsvarsforening  er en sivil,uavhengig og partipolitisk nøytral organisasjon som arbeider for at forsvarsviljenm til enhver tid er levende i vårt folk, og at Norge alltid må ha et forsvar som på en betryggende måte verner landets frihet, uavhengighet og fred.

FORSTÅELSE FOR VÅRT TOTALFORSVAR

NFF ble ble grunnlagt i 1886. Gjennom aktiv informasjonsvirksomhety sprer NFF opplysning om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk og skaper forståelse og støtte for vårt totalforsvar Dette gjøres ved henvendelser til politiske myndigheter, informasjon til presse, internett og andre medier i tillegg til møter, foredrag, kurs og seminarer.

FORSVARET SKAL SIKRE FREDEN

Fred er ikke bare fravær av krig. Fred er uløselig knyttet til frihet og uavhengighet. Forsvarsevnen Forsvarsevnen må være basert på uforutsigbare forutsetninger og langsiktig planlegging. Forsvaret kan raskt rives ned, mens det tar tid i å bygge det opp. Et troverdig forsvar innenfor NATO-alliansen er vår beste garanti for fred.


KFF DEKKER KOMMUNENE:


FORSVARS-
DEPARTEMENTET



 

 


 
SALG AV BØKER

Telemark regiments historie, et praktbind om regimentet og om Heistadmoen ekserserplass. Dette er en minnerik lokal historiebok for alle dem som har tjenestegjort ved Telemark regiment eller/og på Heistadmoen..Forfatter er oberst (P) Sigurd Friis, TMRs nest siste regimentssjef før regimentet ble medlagt i 2002.

Marit Gulli, KFFs sekretær, tar imot din bestilling. Boken koster 100 kroner (eksklusiv porto).
Mobil: 920 57 634.

E-post: marit.gulli@ka-group.com 

Tsjetsjenia, et splittet folk i et splittet Kaukasus

05.01.2010
Jan W Hansvoll
Sovjetunionen besto av mange republikker, der den største var den russiske republikk. Tsjetsjenia var en såkalt autonom republikk under den russiske. Da Sovjetunionen ble oppløst i desember 1991, fikk Russland i likhet med de andre republikkene status som selvstendig stat. Det fikk imidlertid ikke Tsjetsjenia, som med sin status som autonom republikk, ble en del av Russland.
 
Tsjetsjenia ligger i nordskåningen til den store kaukasusfjellkjeden, og på den tilliggende tsjetsjenske sletten og lavlandet på nordsiden av Terek elva og er et militærpolitisk viktig område. Det er også et økonomisk interessant område. Det finnes mye olje i landet, og det ligger strategisk til i forhold til de potensielt store kaspiske oljefeltene. Det er derfor ikke overraskende at Russland var lite villig til å gi etter for de tsjetsjenske løsrivelsesplanene i kjølvannet av oppløsningen av Sovjetunionen. Russland overhørte Dudajev, som allerede høsten 1991, erklærte seg selv som Tsjetsjenias første president, og Tsjetsjenia som uavhengig.
 
Republikken grenser til Georgia og de russiske enhetene Dagestan, Ingusjetia, Nord-Ossetia og Stavropol. Administrativ oppdeling er 14 distrikter, fem byer og fire tettsteder.
 
De fem byene er:
  • Hovedstaden er Groznyj og har 210 720 innbyggere.
  • Urus-Martan: 55 000 innbyggere.
  • Sjali: 40. 356 innbyggere.
  • Gudermes: 33 756 innbyggere.
  • Argun: 25 698 innbyggere.
 
 Den første russiske invasjonen kom i 1994, etter noen år der Russland hadde støttet grupperinger som arbeidet for å styrte Dudajev, men uten at det lyktes. Kampene raste i to år før russerne måtte se et ydmykende tap i øynene, og i 1996 undertegnet partene en avtale som ga Tsjetsjenia betydelig selvstyre.
 
I 1997 ble deretter opprørslederen Aslan Maskhadov valgt til president. Russland anerkjente regjeringen, men man kom ikke fram til en løsning i forhold til spørsmålet om løsrivelse. Maskhadov mistet etter hvert kontrollen over de ulike opprørsgrupper, og i 1998 erklærte han unntakstilstand i landet. Da hadde opprørerne tatt over store deler av landet, og sto i tillegg for flere stygge terroraksjoner både i Russland og i naborepublikken Dagestan.
 
I 1999 ble russiske styrker igjen sendt inn i Tsjetsjenia. Dette skjedde etter at tsjetsjenske opprørere hadde gått inn i Dagestan og uten hell forsøkt å starte et opprør der. Invasjonen ble av det russiske militæret omtalt som en anti-terror operasjon, og i motsetning til den russiske intervensjonen i 1994, hadde 1999-aksjonen stor støtte i det russiske folket. Dette skyldtes at tsjetsjenske opprørere hadde gjennomført flere store terroraksjoner i Moskva og andre store russiske byer, og at russerne ønsket sterke motreaksjoner.
 
I oktober 1999 ble det såkalte "statsrådet" for republikken Tsjetsjenia etablert. Rådet besto av folk som hadde sittet i den tsjetsjenske statsadministrasjonen i perioden da Tsjetsjenia var en del av Sovjetunionen. Rådet hadde altså nære bånd til Russlands myndigheter, som da også umiddelbart erklærte det som Tsjetsjenias øverste myndighet, og nektet videre samarbeid med Maskhadov. Året etter ble Akmat Kadyrov utpekt av Russland som landets neste president, og han satt med makten til han ble drept av opprørere fire år senere.
 
En tiendedel av Tsjetsjenias befolkning har mistet livet siden russerne begynte sin offensiv i 1999. 250 000 tsjetsjenere er på flukt. Russiske soldater har gått brutalt fram. Det har blitt avslørt omfattende bruk av tortur, og lemlestede lik i massegraver viser at russerne har gått hardt til verks.
 
Men også opprørerne har begått alvorlige overgrep. De har gjennomført grusomme terroraksjoner som har krevd mange menneskeliv. I 2002 tok tsjetsjenske terrorister hundrevis av teaterpublikummere som gisler i et teater i Moskva, og i 2004 ble en barneskole med russiske skolebarn i Beslan rammet. Den første aksjonen krevde 129 menneskeliv, den andre 340.
 
Det er mange ulike væpnede grupper som er aktive i Tsjetsjenia i dag, og det er ikke lenger bare løsrivelse man kjemper for.
 
Den radikale islamismen har hatt framgang i Tsjetsjenia, og opprørsgrupper ser nå sin væpnede kamp som hellig krig. Disse kjemper vel så mye for en selvstendig, islamsk stat i Nord-Kaukasus, som for et fritt Tsjetsjenia. I hvor stor grad disse gruppene arbeider sammen med andre islamistiske grupperinger, som for eksempel Al Qaida, er uklart.
 
Det har imidlertid lenge vært kjent at krigere som tidligere har kjempet for mujahedin i Afghanistan, nå deltar i krigshandlinger i Tsjetsjenia. Grupperingen som har vært ledet av Maskhadov, har representert landets mer moderate krefter. Det var derfor tungt for de mange tsjetsjenere som ønsker en fredelig løsning på konflikten, da han ble drept av russiske styrker i mars 2005.
 
I dag er situasjonen i Tsjetsjenia kaotisk. Det har ikke vært noen store terrorhandlinger eller trefninger mellom de krigende partene de siste årene, og antall drepte har gradvis sunket. Uroligheten vedvarer like fullt, og har også fått stor betydning for naborepublikkene Dagestan og Ingusjetia. Forhandlinger mellom russerne og de tsjetsjenske opprørerne har ikke ført fram, og den politiske volden er omfattende. Det er betegnende at landets fire siste presidenter har måttet bøte med livet.
 
FNs rolle i konflikten
 
FN har ikke sendt inn fredsstyrker i Tsjetsjenia, og dette skyldes organisasjonens tradisjon for å holde seg utenfor interne konflikter. Det har vært hevdet at Tsjetsjenia ikke kan regnes som en intern konflikt innenfor Russland, men foreløpig har Russland satt en stopper i sikkerhetsrådet for at FN blander seg inn. FNs høykommissær for flyktninger, som arbeider for å hjelpe de mange tsjetsjenske flyktningene, har i en periode vært nødt til å trekke seg ut av Tsjetsjenia, som følge av den vanskelige sikkerhetssituasjonen. I flere perioder har FN vært nødt til å trekke ut hjelpearbeidere fordi sikkerhetssituasjonen har vært for dårlig.
 

Et historisk tilbakeblikk
 
ca 1800: Tsjetsjenernes forfedre, Nakhcho-folket, levde på steppene, men ble drevet opp i fjellene i det som er dagens Ingusjetia.  Folket ble delt i ingusjeter og tsjetsjenere og Islam ble spredd fra Dagestan til landet.
 
1817- 64: Kaukasus krigene hvor russerne kjempet for å få kontroll over Kaukasus og Tsjetsjenia ble overvunnet i 1859. I 1865 startet deportasjonen av mange tsjetsjenere til Tyrkia.
 
1917: Kaukasus føderasjon: De kaukasiske statene benyttet sjansen, mens Russland lå nede etter revolusjonen, til å danne en uavhengig «kaukasisk føderasjon» i september 1917, men grunnet intern uenighet og krig mot Tyrkia ble føderasjonen oppløst i april 1918. Senere ble regionen erobret av Den røde armé og et sovjetlignende system ble etablert.
 
1922: De kaukasiske statene ble innlemmet i Sovjetunionen. Etter forskjellige mellomstadier ble «Den tsjetsjensk-ingusjetiske republikken» etablert i 1936. På 1930-tallet var det harde kamper i fjellene mellom partisaner og enheter fra Den røde armé og NKVD.
 
1944: Den ingusjetiske og tsjetsjenske befolkningen blir deportert til sentral-Asia, etter at sovjetiske sentralmyndigheter beskyldte dem for å ha samarbeidet med tyskerne. Slavere flyttet inn i området. Den tsjetsjensk-ingusjetiske republikken ble oppløst og delt mellom Dagestan, Nord-Ossetia og Georgia.
 
1957: Etter Stalins død ble republikken gjenopprettet, og de deporterte returnerte til hjemlandet. De måtte kjøpe tilbake eiendommene sine fra de nye beboerne.
 
1991-1994: Sovjetunionen ble oppløst, og høsten 1991 ble også Den tsjetsjensk-ingusjetiske republikken oppløst. Tsjetsjenske ledere ledet av Dudajev erklærte uavhengighet. Deler av det gamle maktapparatet og islamske ledere gikk imot, og det brøt ut borgerkrig. I 1994 støttet de russiske myndighetene et mislykket kuppforsøk mot Dudajev.
 
1994-1996: Den første tsjetsjenske krig. Russiske styrker angrep Tsjetsjenia, og var i hovedstaden Groznyi i november 1994. Tsjetsjenske motstandsstyrker drev effektiv geriljakrig fra fjellene, og en demoralisert russisk hær trakk seg ut våren 1996 etter å ha undertegnet en fredsavtale. Avtalen gav tsjetsjenere omfattende selvstyre, men ikke full uavhengighet. Tsjetsjenia hadde uavhengighet i sikte, men på grunn av Basajevs, leder av en av de sterkeste motstandsgruppene, angrep på Dagestan, ga Russland en grunn til å begynne en ny krig mot Tsjetsjenia.
 
1999-2002: Den andre tsjetsjenske krig - i august 1999 angrep tsjetsjenske grupper ledet av Sjamil Basajev landsbyer i Dagestan, og litt senere startet en serie med terrorbombinger mot boligblokker rundt om i Russland.
 
Dette fikk president Vladimir Putin til å beordre russiske styrker inn i Tsjetsjenia, og i 2002 kunne føderale myndigheter sette inn lojale styresmakter i Groznyj.
 
Etter at russerne tok over kontrollen over kontorene i Groznyj, har det vært få regulære trefninger. Separatistene har gått over til å bruke geriljataktikk og terrorangrep, de mest kjente er en rekke terrorhandlinger rundt om i Russland høsten 2004 som kulminerte med gisseltagingen ved en skole i Beslan i Nord-Ossetia, hvor 1200 ble holdt som gisler.
 
Publiseres med eRedaktør