MENY

FAKTA OM

ORGANISASJONER




AVISER OG TIDSSKRIFT    
Jan W Hansvoll
Pensjonert offiser
Leder og redaktør
E-post; hansvoll@start.no
Tlf: 920 97 24
 
STYRET 2009

Jan W Hansvoll, leder
Karl Anton Hansen, nestleder
Marit Garaas Gulli, sekretær
Karsten Johannsen, kasserer
Ivar Johnsen, styremedlem

Svein Nymoen, 1.vara
Roar Rypern, 2.vara

FORMÅL

Norges Forsvarsforening  er en sivil,uavhengig og partipolitisk nøytral organisasjon som arbeider for at forsvarsviljenm til enhver tid er levende i vårt folk, og at Norge alltid må ha et forsvar som på en betryggende måte verner landets frihet, uavhengighet og fred.

FORSTÅELSE FOR VÅRT TOTALFORSVAR

NFF ble ble grunnlagt i 1886. Gjennom aktiv informasjonsvirksomhety sprer NFF opplysning om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk og skaper forståelse og støtte for vårt totalforsvar Dette gjøres ved henvendelser til politiske myndigheter, informasjon til presse, internett og andre medier i tillegg til møter, foredrag, kurs og seminarer.

FORSVARET SKAL SIKRE FREDEN

Fred er ikke bare fravær av krig. Fred er uløselig knyttet til frihet og uavhengighet. Forsvarsevnen Forsvarsevnen må være basert på uforutsigbare forutsetninger og langsiktig planlegging. Forsvaret kan raskt rives ned, mens det tar tid i å bygge det opp. Et troverdig forsvar innenfor NATO-alliansen er vår beste garanti for fred.


KFF DEKKER KOMMUNENE:


FORSVARS-
DEPARTEMENTET



 

 


 
SALG AV BØKER

Telemark regiments historie, et praktbind om regimentet og om Heistadmoen ekserserplass. Dette er en minnerik lokal historiebok for alle dem som har tjenestegjort ved Telemark regiment eller/og på Heistadmoen..Forfatter er oberst (P) Sigurd Friis, TMRs nest siste regimentssjef før regimentet ble medlagt i 2002.

Marit Gulli, KFFs sekretær, tar imot din bestilling. Boken koster 100 kroner (eksklusiv porto).
Mobil: 920 57 634.

E-post: marit.gulli@ka-group.com 

Indonesia, et konfliktfullt land med 17 506 øyer

29.01.2010
Jan W Hansvoll
Geografi og miljø
Indonesia er en øygruppe som befinner seg på vulkansk grunn. Landet er en øygruppe bestående 17 506 øyer, hvor de største er Java, Sumatra, Kalimantan, Ny-Guinea og Sulawesi. Indonesia befinner seg i et område hvor tre deler av jordskorpen møtes.
 
Landet har derfor et stort antall aktive vulkaner, og jordskjelv er et vanlig fenomen. Tsunamien, som traff enorme områder i Sørøst-Asia og tok livet av mange mennesker på det nordlige Sumatra i 2004, skyldtes eksempelvis et underjordisk jordskjelv.
 
Indonesias øyer preges av skogkledde fjell, men vidstrakte lavlandsområder finnes også på noen av øyene. Landet har et tropisk kystklima, med luftfuktighet mellom 70-90 prosent.
 
Det er små temperaturvariasjoner, og gjennomsnittet ligger på 27-28 grader i lavlandet, mens det er litt kjøligere i fjellene. Bruk av olje og kull som energikilder, i tillegg til overforbruk av kunstgjødsel og sprøytemidler, har skapt betydelige miljøproblemer. Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Indonesia ville vi trenge 0,6 jordkloder.
Klima
Indonesia ligger på begge sider av ekvator, og storparten av landet har tropisk kyst klima. Temperaturen varierer lite gjennom året; i lavlandet ligger middeltemperaturen omkring 25–27 °C og minker oppover i fjellene til noe under 20 °C.
Nedbøren er de fleste steder omkring 2000 mm, og enkelte steder er den betydelig større. Bare en del av Nusa Tenggara mottar mindre enn 1000 mm i året, med en markert tørketid på opptil 6 måneder om vinteren. Også Øst-Java og den sørlige delen av Sulawesi, har en utpreget tørr årstid. I resten av landet er nedbøren nokså jevnt fordelt over hele året, men de fleste steder har to nedbørmaksima i forbindelse med skiftende vindretning.
På øyenes nordsider nås det egentlige maksimum omkring januar–februar, på de sørlige sider i juli–august.
Historie
Indonesias befolkning innvandret fra det sørøstasiatiske fastlandet rundt 500 f.Kr. Islam spredte seg til landet på 1300-tallet, og ble etter hvert den dominerende religionen i området. Portugiserne ønsket monopol over krydderhandelen fra Østen, og var de første europeerne som etablerte seg i landet.
I 1602 fikk Nederland kontroll gjennom etableringen av det Forente Øst India kompaniet, men selskapet gikk konkurs i 1799 og Indonesia ble formelt nederlandsk koloni.
 
Japans invasjon av Indonesia under andre verdenskrig blåste liv i landets frigjøringsbevegelse. Etter krigen klarte ikke Nederland å ta tilbake kontrollen over landet, og under ledelse av nasjonalistlederen Sukarno ble Indonesia erklært uavhengig i 1949.
 
Sukarno (født 6. juni 1901 i Surabaya, død 21. juni 1970 i Jakarta) var Indonesias første president. I flere kilder står han oppført som Ahmed Sukarno, men på Java er det ikke uvanlig og bare ha ett navn. Sukarno er far til den senere presidenten Megawati Sukarnoputri. I 1927 grunnla Sukarno partiet Perserikatan Nasional Indonesia (PNI), som i 1929 endret navnet til Partai Nasional Indonesia. Som leder for PNI var Sukarno ved siden av Mohammad Hatta den ledende skikkelsen i Indonesias nasjonalistiske bevegelse. PNI motsatte seg samarbeid med den nederlandske koloniregjeringen, og ville opprette en enhet innenfor grensene til den nederlandske kolonien Ost-Indien. Sukarno og Hatta erklærte den nye republikken etter Japans kapitulasjon etter 2. verdenskrig (17. august 1945). Sukarno ble valgt til president og beholdt denne tittelen fra 1949 til 1967. Nederland anerkjente ikke Indonesias uavhengighet før i 1949. Sukarnos regjeringstid var kjennetegnet av spenninger mellom kommunister og islamistiske krefter. På grunn av den økende spenningen støttet Sukarno seg i økende grad på militæret som stabiliserende faktor. Fra 1959 hersket Sukarno over Indonesia som diktator, og lot seg i 1963 velge til president på livstid.
 
For sterke koblinger til kommunistene skapte misnøye. I et CIA støttet statskupp i 1967 grep general Suharto makten, og i urolighetene som fulgte ble hundretusenvis av vanlige mennesker, påstått å være kommunister og venstreradikale drept. Internasjonale institusjoner regner med forsiktig estimat at fra 500 000 til en million mennesker ble massakrert. Suharto dreide så politikken i en diktatorisk og USA-vennlig retning.
 


Haji Mohamed Suharto (født 8. juni 1921, død 27. januar 2008) var en tidligere indonesisk militær og politisk leder. Han tjenestegjorde som offiser under den indonesiske revolusjonen, men er best kjent som president i Indonesia fra 1967 til 1998.
Som mange fra øya Java, hadde Suharto bare ett navn. I sammenhenger der hans religion er blitt diskutert, blir han noen ganger referert til som Haji eller el-Haj Mohammed Suharto, men denne islamske tittelen var ikke del av hans offisielle navn eller generelt brukt. «Suharto» har blitt offisielt brukt i Indonesia siden 1947, men den eldre stavemåten Soeharto brukes fremdeles ofte. Suharto ble født i en æra med nederlandsk kolonistyre i Indonesia, i Kemusuk, en del av den større landsbyen Godean, 15 kilometer vest for Yogyakarta, i det sentrale Java. Etter å ha unnsluppet en plagsom barndom, vervet han seg som offiser på et nederlandsk militærakademi på en tid da Indonesia kom med i flere konflikter, blant annet 2. verdenskrig og den indonesiske revolusjonen.
 
Han lanserte det politiske programmet «Den nye orden», hvor utenlandske investeringer ble vektlagt. 7. desember 1975 invaderte Indonesia Øst-Timor, som nettopp hadde oppnådd uavhengighet fra Portugal. Av totalt innbyggertall på 6-700 000 ble om lag 200 000 drept under okkupasjonen. Øst-Timor ble selvstendig 20. mai 2002. Landet ble imidlertid hardt rammet under den asiatiske finanskrisen i 1998. Dette utløste voldsomme protester mot Suhartos autoritære regime, og han gikk av med makten.
 
Suharto beholdt makten frem til 1998, da han måtte gå av som følge av et massivt press på grunn av den utbredte korrupsjonen og de økonomiske problemene. Bacharuddin Jusuf Habibie ble Indonesias tredje president i perioden 1998-1999. Han ble avløst av Abdurrahman Wahid den 20. oktober 1999 og Wahid var president frem til 23. juli 2001. Da overtok Sukarnos datter, Megawati Sukarnoputri presidentvervet. I 2004 vant Susilo Bambang Yudhoyono presidentvalget da han slo Soekarnoputri.
 
Med dette ble Yudhoyono Indonesias første president noensinne som var valgt direkte av folket.
Partiet til Suharto, Golkar, er fortsatt Indonesias største. Til tross for nye tanker og krav er resirkuleringen av politiske eliter tydelig i Indonesia. Og de som satt med makten under Suharto har makt også i dag, det være seg militære eller sivile.
 
Samfunn og politikk
Indonesia er en republikk, og både presidenten og nasjonalforsamlingens 550 medlemmer, velges for fem år. Denne forsamlingen er igjen inndelt i to kamre, Dewan Perwakilan Rakyat (DPD) og Dewan Perwakilan Daerah (DPR). DPR består av 462 valgte representanter, i tillegg til 38 representanter utpekt av politiet og militæret. Fra og med 2009 skal ordningen med representanter utpekt av politi og militære avvikles.
 
Landet er inndelt i 30 provinser, i tillegg til spesialregionene Aceh og Yogyakarta og hovedstadsdistriktet Jakarta. I den senere tid har demokratiske institusjoner blitt utbygd, med politiske partier, en relativt fri presse og en revidert grunnlov.
 
Blant Indonesias befolkning er det religiøse, etniske og kulturelle motsetninger, og voldelige separatistgrupper har vært et problem i enkelte områder. I 2005 kom man frem til en politisk løsning på den voldelige konflikten i Aceh.
 
Indonesias kultur bærer preg av religiøst mangfold, men innslag fra hinduisme, buddhisme, islam og animisme. Indonesia er i dag verdens mest folkerike land av muslimer.
 
Økonomi og handel
Landets økonomi ble hardt rammet av den asiatiske finanskrisen på slutten av 1990-tallet, og førte til et regimeskifte. Indonesia opplevde økonomisk vekst under Suhartos styre, men den asiatiske finanskrisen i 1998 rammet landet hardt. Millioner av indonesiere ble kastet ut i arbeidsløshet og ekstrem fattigdom.
 
Bruttonasjonalproduktet (BNP) har steget de siste årene, men samtidig har forskjellene mellom fattig og rik økt. Hoveddelen av veksten har også vært konsentrert til øyen Java og hovedstaden Jakarta.
 
Tjenestesektoren står i dag for størsteparten av Indonesias BNP, men nesten halvparten av landets innbyggere er sysselsatt i jordsbrukssektoren. Turisme har vært en svært viktig inntektskilde, men politisk uro de siste årene har gitt tilbakegang.
 
Petroleum og gass er Indonesias viktigste eksportvarer, og Japan er den viktigste handelspartneren. Landets mange øyer skaper transportmessige utfordringer, og et godt utbygd transportnett finnes kun i de tett befolkede delene. Luft- og skipsfart spiller en viktig rolle i å koble øyene sammen. Indonesia har god kontakt med nabolandene, og landet er en av grunnleggerne av ASEAN, en sørasiatisk organisasjon for politisk og økonomisk samarbeid.
Publiseres med eRedaktør