Den islamske republikk - Pakistan
23.02.2010
Jan W Hansvoll
Historie
Dagens Pakistan deler sin historie med India, Afghanistan og Iran. I 1940 kalte Muhammad Ali Jinnah sammen en generalforsamling i Lahore for å diskutere situasjonen som oppstod da regjeringen i - Britisk India - sluttet seg til andre verdenskrig uten å rådføre seg med de ikke-britiske lederne. Generalforsamlingen ble enig om en resolusjon som også sa at «de områdene hvor muslimer er i flertall, som i det nordvestlige og østlige sonene av India, burde utgjøre uavhengige stater hvor de konstitusjonelle enhetene skal være autonome og suverene.
Pakistans uavhengighet ble vunnet gjennom en demokratisk og konstitusjonell kamp. Selv om landet har hatt delte erfaringer med parlamentarisk demokrati, har Pakistan vendt tilbake til denne formen for styre. Pakistansk politisk historie er delt inn i vekslende perioder med autoritære militærregimer og demokratiske sivile/parlamentariske valgte regjeringer. I tillegg har Pakistan konstant vært i konflikt med India over territoriet Kashmir og til tider med Afghanistan.
Områdestatusen opphørte i 1956 da landet fikk sin egen grunnlov og ble erklært som den islamske republikken Pakistan. Men militæret tok kontroll i 1958 og holdt makten i 10 år. I 1965 brøt det ut krig med India om Kasjmir og Kutchranden, som varte fra april til september. Etter et nasjonalt opprør i 1969 trådte Ayub Khan til side og ga makten til general Yahya Khan, som lovte å gjennomføre valg på slutten av 1970.
Fra august 1947 til 1971 bestod landet av to deler, Vest Pakistan og Øst Pakistan, geografisk separert med over 1600 km med India mellom områdene. Valget viste at landet var tydelig delt i to. I øst hadde Awami ligaen vunnet flertall i nasjonalforsamlingen med 169 av de øst pakistanske representantene, men hadde ikke fått noen fra Vest Pakistan, hvor Pakistans Folkeparti vant 85 representanter.
I vest nektet Bhutto å la Mujibur få makten, og Mujibur svarte med å oppfordre til sivil ulydighet. Det hele endte med at major Ziaur Rahman, en dekorert bengalsk krigsveteran, erklærte Bangladesh for uavhengig på vegne av Mujib, som hadde måttet flykte til India.
En geriljakrig brøt ut som varte i ni måneder. India støttet bengalske frihetskrigere med trening og våpen, og da Pakistans hær begynte å bli svekket og trett av geriljakrigen, slo India til 6. desember 1971 med et massivt angrep inn i Øst Pakistan.
I undertall og overrumplet overga den pakistanske hæren seg til India i en av de største overgivelsene etter andre verdenskrig. Nesten 90 000 soldater ble krigsfanger. Resultatet var opprettelsen av den nye nasjonen Bangladesh, og Yahya Khan trakk seg som president etter ydmykelsen.
I 1988 ble Benazir Bhutto den første kvinne til å lede et muslimsk land da hun ble statsminister i Pakistan. Hun ble også gjenvalgt i 1993, men måtte gå av i 1996 pga en korrupsjonsskandale. Pakistan var fra 1999 et militærdiktatur under president Musharraf.
Etter terrorangrepet 11. september 2001 har landet stått sentralt i et spenningsfelt med religiøst motiverte aktivister, særlig etter å ha inngått politiske og militære allianser med USA. Musharrafs pro vestlige politikk var omstridt i Pakistan, men også ellers i den muslimske verden.
Etter urolighetene rundt drapet på Benazir Bhutto og det påfølgende valget i 2008, ble Musharraf truet med riksrett dersom han ikke gikk av frivillig, noe han til slutt gjorde 18. august 2008. I det etterfølgende presidentvalget vant Asif Ali Zardari - fra Pakistans Folkeparti - en overlegen seier. Ved siden av vanlige våpen er Pakistan også i besittelse av atomvåpen som landet har utviklet siden 1976. Landet gjennomførte sin første prøvesprengning i 28. mars 1998. Landet har utviklet våpen for kort- og mellomdistanseraketter og missiler opptil 3500 km.
Geografi
Pakistan er litt større enn Frankrike og Storbritannia til sammen - 803 940 km². Landet ligger i Sør-Asia og er av og til regnet som del av det utvidede Midtøsten. I sør ligger det Arabiske hav som Pakistan har 1046 km kystlinje til. Øst for Pakistan ligger India med en grense på 2912 km. I vest ligger Iran som deler 909 km med grense. I nordvest ligger Afghanistan med 2912 km grense. Kina ligger i nordøst med 523 km grense.
Den viktigste vannåren i Pakistan er Indus elven som begynner i Himalaya og renner gjennom India før den krysser grensen over til Pakistan. Den flyter gjennom alle Pakistans provinser, med unntak av Balutsjistan. Flere større elver, sammenbundet av verdens største system av landbrukskanaler, renner ut i Indus før den flyter ut i det arabiske hav.
De nordlige og vestlige delene av Pakistan, er fjellrike og inneholder noen av de høyeste fjellene i verden. Her ligger den vestligste delen av Himalaya med Nanga Parbat (8125 moh.), i tillegg til fjellkjedene Karakoram, Hindu Kush og deler av Pamir. Karakoram har mer enn 60 fjell som strekker seg over 7000 meter over havet. Fire av disse er over 8000 meter, deriblant K2 (8611 moh.), verdens nest høyeste fjell.
Nordlige Pakistan pleier å få mer regn enn de sørlige delene av landet og har områder av bevarte fuktige tempererte skoger. I sørøst passerer Pakistans grenser med India gjennom en flat ørken, som blir kalt Cholistan eller Thar-ørkenen. Det vestlige Sentral Balochistan har et høyt ørkenplatå, avgrenset av lave fjellrekker. Mesteparten av Punjab, og deler av Sind, er fruktbare sletter hvor landbruk er av stor betydning.
Demografi
Pakistan har verdens sjette største befolkning, mer enn Russland, men mindre enn Brasil. På grunn av Pakistans høye befolkningsvekst, regner en med at Pakistan passerer Brasil før 2025. Basert på høye fødselstall i 1980-årene, har man beregnet at Pakistan vil ha den tredje største befolkningen i verden i 2050. Punjaber utgjør den største etniske gruppen i landet.
Språk og religion
Urdu og engelsk er begge anerkjente som offisielle språk i Pakistan. Urdu blir snakket av mange, men er morsmålet til bare 8 prosent. Engelsk brukes til offisielle formål, i administrasjonen, i næringslivet og av den utdannede, urbane eliten. Urdu er kommunikasjonsspråket blant folket. Majoriteten av befolkningen er muslimer, 97 prosent av befolkningen tilhører islam. De fleste muslimene i Pakistan er sunnimuslimer (>75 prosent) og sjiamuslimer (20 prosent), selv om et antall mindre sekter eksisterer. Pakistan har en liten ikke-muslimsk befolkning, for det meste bestående av kristne, hinduer og animister i de fjerne nordlige områdene.
Militære styrker
Hæren deles inn i to hoveddeler. Den væpnede delen består av infanteri, artilleri, pansrede kjøretøy og samband. Servicedelen består av våpen korps, vedlikeholds- og reperasjonskorps. Militærkorps og veterinær korps.
Hæren er totalt organisert i ni korps. De består av 20 infanteri- og to panserdivisjoner. Hv ert korps er under kommando av en generalløytnant lokalisert til korpsets hovedkvarter.
Hovedkvarterene befinner seg i Mangela, Multan, Lahore, Karachi, Rawalpindi, Peshawar, Quetta, Gujranwala og Bahawalpur. Det finns også en nordlig områdekommando med hovedkvarter i Gilgit, som er direkte underlagt hovedkvarteret til Hærens styrker.
Hærens aktive styrke er på 565 000 soldater og i tillegg kommer 500 000 reserver. Reserven står i åtte år etter at soldatene har forlatt aktiv tjeneste eller frem til de fyller 45 år, og 55 år for offiserer.
Luftforsvaret består av ca 65 000 soldater, og har en reserve på 10 000. Hovedkvarteret ligger i Islamabad. Luftforsvaret deles inn i direktorater. For operasjoner, logistikk, administrasjon, ingeniør, personell og trening. Luftforsvaret har 10 baser i fredstid, og disse befinner seg i Sargodha, to i Karachi, Shorkot, Peshawar, Quetta, Mianwali, Kamra, Rawalpindi og Risalpur.
Luftforsvaret opererer ca 400 kampfly av fem forskjellige typer, planlagt redusert til tre typer i løpet av 2015. De har 20 kampfly skvadroner.
Sjøforsvaret er inndelt i fem kommandoer ledet av kommandøren for hele den pakistanske flåten. Han leder overflate-, undervanns- og de maritime luftstyrkene.
Basene ligger i Ormara, Pasni, Gwarda, og Iwani. Den maritime styrken består av 24 000 soldater med en reserve på 5 000. Dette inkluderer er paramilitær styrke på 2 000, som har til oppgave å overvåke Pakistans økonomiske sone.
Sjøforsvaret består av 17 destroyere og fregatter, 9 korvetter og missilbåter, 3 minesveipere, 5 maritime fly og 2 flåtetankere.
Merk: Som et av få islamske land i verden, har Pakistan nå begynt å innrullere kvinner i operative posisjoner.