Republikken India – et land i et konfliktfyldt område
01.03.2010
Jan W Hansvoll
Geografi og miljø
India er et av verdens største land. Geografisk kan landet deles inn i tre landskapstyper: Himalaya-fjellkjeden i nord, det nordindiske slettlandskapet og platålandskapet i sør.
Himalaya består av fjellkjeder som går parallelt, og mellom disse ligger det fruktbare daler som Kashmir dalen. Slettelandskapet i nord er et av Indias mest fruktbare, og mange av landets største elver renner her, som Ganges, Indus, Brahmaputra og deres sideelver.
Rundt 57 prosent av jorda brukes til jordbruk, resten er skog, ørken, byer, beitemark eller ligger brakk. Klimaet er svært variert siden landet er så stort. Klimaet kan deles i to soner, en temperert i nord og en tropisk i sør.
I nord veksler temperaturen mellom 15 grader i januar til 30-40 i mai, mens i sør er temperaturen jevnt mellom 25 og 35 grader. India har omfattende miljøproblemer. Et stort problem er ukontrollert utslipp av giftig avfall fra den voksende industrien, noe som har ført til at 70 prosent av Indias overflatevann er forurenset.
Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i India, ville vi trenge 0.4 jordkloder.
Historie
En av historiens tidligste høykulturer, Indus kulturen, utviklet seg ved elven Indus’ bredder i dagens India 3000 år f.Kr. Indoeuropeernes religion la fundamentet for hinduisme og har påvirket Indias kultur sterkt. På 700-tallet begynte araberne felttog mot India, og tyrkerne kom etter på 1100-tallet. Det muslimske Dhelisultanatet ble dannet på 1200-tallet, og etterfulgt av Lodhi dynastiet og Mongulriket.
Muslimene kom med nye impulser innen kultur, litteratur og arkitektur. I 1498 fant portugiseren Vasco da Gama sjøveien til India. Flere europeere fulgte etter og det ble opprettet handelsstasjoner. På 1700-tallet kollapset Mongulriket, og Det britiske Øst - India kompaniet innledet en hensynsløs utnyttelse av den indiske befolkningen.
Mot slutten av 1700-tallet ble kompaniets makt innskrenket, og i 1858 overtok den britiske regjeringen kontrollen over India. I 1885 ble Indian National Congress etablert. De ledet an i frihetskampen mot engelskmennene med, Mohandas Karamchand Gandhi, som leder. Han førte en ikke-voldelig linje og flere millioner indere protesterte med fredelig sivil ulydighet. Gandhi var hinduist og muslimene fryktet for hinduisk dominans i en framtidig selvstendig stat.
Da India fikk sin selvstendighet i 1947 ble to stater etablert - den hinduiske sekulære staten India og den islamske republikken Pakistan.
Samfunn og politikk
India er en føderasjon av delstater som har egne regjeringer. Samtidig er det den sentrale regjeringen som bestemmer over forhold som utenrikspolitikk, forsvar, utviklingsplanlegging og valuta.
Det er innført kvoteringsordninger for kvinner og personer fra lavere kaster til parlamentet. Delstatsregjeringene er ansvarlige for områder som skole, sykehus, kollektivtrafikk og jordbruk.
Landet har mange politiske partier, men det er det venstrevridde kongresspartiet som har hatt makten i størsteparten av tiden etter selvstendigheten. Det var også dette partiet som ledet an i kampen om selvstendighet.
India har opplevd en positiv økonomisk utvikling de seinere årene, og har en voksende middelklasse. Landet er likevel preget av enorme forskjeller og en stor del av landets befolkning lever i fattigdom.
Selv om det blir færre fattige befinner ennå 380 millioner mennesker seg under fattigdomsgrensen. Verst er det i slumområdene i storbyene og på landsbygda, der nærmere en fjededel av alle indere bor. Fra 1993 til 2003 begikk ca 100 000 bønder selvmord fordi de ikke klarte å forsørge familiene sine.
Økonomi og handel
I det meste av tiden etter selvstendigheten har India hatt en slags sosialistisk tilnærming til økonomien. Staten har hatt streng kontroll over den private sektoren, utenlandshandel og utenlandsinvesteringer.
Fra 1991 har landet gradvis åpnet opp markedene sine gjennom økonomiske reformer og mindre statlig kontroll over utenlandshandel og investeringer. Dette har ført til mye politisk debatt i landet, fordi den økonomiske politikken endres. India har en av verdens raskest voksende økonomier.
Samtidig har veksten vært svært ujevn når man sammenlikner ulike sosiale og økonomiske grupper, regioner og forskjellene mellom by og landsbygd.
India har utviklet en kjernekraftindustri, er en stor våpenprodusent og bygger egne romskip. Landet er også en av de store innenfor IT-bransjen og har utviklet seg til en stor softwareprodusent
Militære styrker
De militære styrker i India består av Hæren, Marinen, Luftforsvaret, Kystvakten og en del fellesinstitusjoner. Militær innrulling for frivillig tjeneste kan gjøres fra fyldte 16 år, ingen førstegangstjeneste for kvinner, som kun har adgang til ikkestridende stillinger.
Total væpnede stillinger: 2.414.700
Aktive styrker: 1.414.000
Total militær styrke: 3.773.300
Paramilitære styrker 1.089.700
Hæren
Hæren består av 1 414 000 og en reserve på 1 800 000 soldater. Den indiske hær er verdens nest største hva angår personell, og den største med hensyn til aktive militære styrker. Militærtjenesten er basert på frivillighet. Hæren har en meget variert kamptjeneste. Dette på grunn av landets store variasjon i geografi. India har også deltatt i mange av FNs fredsoperasjoner.
Hærens hovedmålsetting var i utgangspunkt å forsvare landets grenser, men i årenes løp har landet også overtatt ansvaret for den indre sikkerhet, spesielt i forbindelse med opprør i Kashmir og i de nordøstlige deler av landet.
Hærens hovedkvarter er lokalisert i New Delhi. Den har 6 regionale kommandoer under seg: Central-, Eastern-, Nothern-, South Western-, Southern-, Western-, og Training command.
Sjøforsvaret
Det indiske sjøforsvaret har en aktiv styrke på 64 000 soldater. Med 55 000 kvinner og menn, 5 000 maritime lyftstyrker og 2 000 marinekommandosoldater og en anti terror styrke på 1 000, er de den femte største i verden.
Sjøforsvaret opererer med enn 155 fartøyer, inkludert to hangarskip. I de senere år har det indiske sjøforsvaret gjennomgått en omfattende modernisering. De har en avansert teknologi, og kontrollerer det ene av de to de to hangarskipene som finnes i Asia. Ytterligere to hangarskip er under bygging. Videre vil de ha tre ballistiske ubåter i tjeneste fra 2010. Det indiske sjøforsvaret opererer fire regionale kommandosentre; Western-, Eastern-, Southern-, og Far Eastern Command.
Flåtestyrke
- 2 hangarskip
- 16 ubåter
- 8 destroyere
- 9 fregatter
- 20 amfibiefortøyer
- 27 patruljefartøyer
- 10 tankfartøyer
- 2 torpedofartøyer
- 6 støttefartøyer
- 18 havneslepefartøyer
- 2 havgående slepebåter
- 2 dykkerstøtteskip
- 1 yacht
Til dette kommer 39 fartøyer under bygging, deriblant 4 atomubåter, 2 hangarskip, 3 destroyere, 6 fregatter, 4 korvetter, 4 konvensjonelle ubåter og 2 minesveipere.
For amfibiekrigføring: 10 patruljefartøyer og 2 forsyningsfartøyer.
Luftforsvaret
Det indiske luftforsvarets aktive del er på 220 000. Med en styrke på 170 000 personer, 1 130 kampfly og 1 700 andre fly i den aktive styrken, er det indiske luftforsvaret det fjerde største i verden. I den senere tid har det gjennomgått en større utvidelse og har fått et moderniseringsprogram. India bygger også egne fly og har egne UAV skvadroner som kan utføre bakkeangrep og områdeovervåkning. India tester også ut sin egne luft til luft missil. Sammen med Russland bygger de også et kampfly med stealth egenskaper.
Det indiske luftforsvaret er delt opp i fem operasjonelle kommandoer: Central-, Eastern-, Southern-, South Western- og Western Air Commando. I tillegg har de to funksjonskommandoer, treningskommando og vedlikeholdskommando.
Kystvakten
Kystvakten består av en aktiv styrke på 19 440 personer. Den er den maritime delen av de paramilitære styrkene som er opprettet for å vokte Indias lange kyst. Kystvakten ble ”grunnlagt” i 1978 som en uavhengig enhet, og er underlagt kontroll av Forsvarsdepartementet.
Kystvakten arbeider i nært samarbeid med det indiske sjøforsvaret og de indiske tollmyndighetene. Den disponerer et stort antall hurtiggående fartøyer, inkludert luftputefartøyer hydrofoil fartøyer. De patruljerer kysten og elvemunningene, men utfører også søk og redningsarbeid, antipirat oppdrag i åpen sjø og oppryddingsarbeid etter oljesøl.
Fartøyene utfører intens patruljering av sensitive områder som har medført arrestasjon av et stort antall smuglere og illegale immigranter. Den indiske kystvakten er organisert i tre regioner. Den opererer fra 29 kystvaktfartøyer og 5 flyplasser. I tillegg 26 luftfartøyer, 26 helikoptre og 24 kystvaktskip. Kystvakten har 81 fartøyer av forskjellige størrelser i alt, 5 skip er under bygging og 15 er bestilt.
De paramilitære styrkene består av en aktiv styrke på 1 300 300 personell. Grensesikkerhetsstyrken er en grensepatruljeenhet for Indias regjering. Den ble etablert i 1965, og er en del av de paramilitære styrkene. De har som hovedoppgave å kontrollere Indias internasjonale grenser i fred, og forhindre transnasjonale kriminalitet. Som de fleste av de paramilitære styrker er denne underlangt Innenriksdepartementet.
Strategiske styrker
India disponerer atomvåpen. Landet har strategiske bombefly med lang rekkevidde, samt kampfly med kapasitet til å bære raketter og bomber som kan være atomvåpen. Siden India håndhever en ikke førstebruk av atomvåpenregel, er det viktig å beskytte seg mot et første atomangrep. De beskytter seg med et to-lags anti-ballistisk missil forsvarssystem.
Den første testen av en interkontinental ballistisk missil med flere atomstridshoder er ventet i 2010. Indias strategiske atomkommando kontrollerer alle landbaserte atomvåpen, mens sjøforsvaret kontrollerer atomstridshoder om bord på fartøyer og undervannsbåter og luftforsvaret kontrollerer de luftbårne atomstridshoder.